måndag 2. juli 2007

Heng dei!

Those villains, the weavers, are all grown refractory,
Asking some succour for charity's sake-
So hang them in clusters round each Manufactory,
That will at once put an end to mistake.

Men are more easily made than machinery-
Stockings fetch better prices than lives-
Gibbets in Sherwood will heighten the scenery,
Showing how Commerce, how Liberty thrives!

Some folks for certain have thought it was shocking,
When Famine appeals, and when Poverty groans,
That life should be valued at less than a stocking,
And breaking of frames lead to breaking of bones.

If it should prove so, I trust, by this token,
(And who will refuse to partake in the hope?)
That the frames of the fools may be first to be broken,
Who, when asked for a remedy, send down a rope.


Lord Byron, London Morning Chronicle, March 2nd 1812

Ein kan seie mykje rart om Lord Byron, denne vampyriske poeten, men det er få politikarar som har nytta dikt for å fremje si sak i det Britiske Parlamentet.

I forbinding med årets tredje bok, sitt eg og friskar opp hukommelsen min når det gjeld luddittopptøyane frå 1811 til 1813 i England. Eg fryktar det kjem til å verte ein del Byron og anna Victoriana som drypp på dykk kjære lesarar i somar.

[Kommentar: Det vart ikkje så altfor mange drypp skulle det vise seg, då eg stort sett var opptatt med å skrive mine bidrag til boka. Endringar i forlaget (det vart kjøpt opp) gjorde at boka, som var ei samling med morosame grupper i viktorianske england til Victoriana endte opp med å komme ut i 2010. I to delar. Hovudårsaka til denne forsenkinga var sjølvsagt arbeidet med Victoriana 2nd edition. Som eit resultat hadde vi ei lang pause i utgjevingar, kort etterfølgd av ei rekkje bokutgjevingar i 2009 og 2010 som vi var veldig stolte av. Mi interesse for luddisme, Lord Byron og, ikkje minst, hans dotter... men det er ei anna soge

Lord Byron var den einaste i The House of Lords som protesterte mot at det vart innført dødsstraff for luddisme. Ei politisk rørsle som med vald kjempa i mot dei sosiale og økonomiske omveltingane industrialismen førte med seg. Ei rørsle gløymd av fleire historikerar i dag.]

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar