onsdag 15. oktober 2008

Ein ufin høgsong

Det var ein roleg laurdagskveld, no førre helg, kanskje de hugser den? Det er ikkje lenge sidan. Eg hadde inntatt eit betre måltid og hadde satt meg til rette med litt whiskey og mine stille tankar i mørkret då det brått banka på mi dør. Det var verken hamring eller stille skrap, men meir bestemte knokeslag mot tre, av typen som vekker verken uro eller panikk, så eg opna døra med opent sinn.

Der stod ei vakker jente med mørkt hår og smilte breidt, i handa hadde ho ei bok oppslått og ho erklærte;
"Eg er her for å lese høgt til deg frå høgsongen"
Kjent som eg er med Kong Salomons Høgsong smilte eg likeså breidt attende, for dette er jo meir enn ein ungkar kan vente seg på laurdagar satt til side for innekos. Ute var veret grusomt; det var vått, kaldt og vindfullt, og sofaen hadde heile dagen lokka med sin mjukhet og teppet med sin varme.
"Kom inn!"
Forkynna eg blidt. Les for meg, ungmø. Eg skjenka henne eit glas med Bowmore, og sat meg til rette ved hennar side, og ho byrja å lese frå si lille bok.
"Det er ikke bra å føle for mye glede eller å fryde seg over å være i live. For vi betyr intet, og det må ikke bety noe for oss om vi er levende eller død, for dette skal være slik våre brødre bestemmer det. men vi, Likhet 7-2521, er glade for å være i live. Hvis dette er en last, ønsker vi ingen dyd"
... dette var ukjent for meg, men likefullt kjent. Dette var då ikkje Kong Salomons vakre Høgsong? Nei, eg attkjente den blinde analysen, hatet mot samfunnet... dette var djevelens verk. Ayn Rand, djevelkvinna frå Russland sine ord som forpesta den unge jentas sinn, gjennom "Høysang" den norske omsetjinga av Anthems, eit av Rands tidlege verk. Mi sjel vrei seg, mitt hjarte brast... For eg klarte ikkje å sjå henne i auga; så ung, så vakker... men allereie øydelagd. Kva vondskap hadde infisert henne? Kven hadde latt henne forgifte seg sjølv med denne pure vondskapen som er objektivismen?

Hennar svar var like enkelt, som det var smertefullt.

Det var... meg!
(Attfortald fritt etter røynda, biletet frå The Art of Silena)

6 kommentarer:

  1. Vi har et ordtak som sier noe i retning av: "hva hjertet er fullt av, renner munnen over med.." - dette er sikkert anvendelig også i forbindelse med hodets forventninger. Når så en vakker ungmø kommer på døren en lørdags kveld med tilbud om høytlesing fra Høysangen, har jeg full forståelse for hvilke forventninger som dannes i et mannesinn - spesielt dersom han vet hva høysangen inneholder av sensualitet, erotikk og mykporno.

    Jeg leste innledningen din og kjente spenningen bygge seg forsiktig opp. Jeg forventet imidlertid en slem overraskelse i tillegg, siden forfatteren var den gule Hastur.

    Hm, det kunne ha blitt en riktig finfin lørdagsaften det der, men jeg er ikke så sikker på om vi hadde fått høre noe om den isåfall...

    SvarSlett
  2. For å vere ærleg vart det faktisk ein ganske fin laurdagsaften uansett, mykje whiskey vart inntatt i godt selskap, og etter ryktene vart det inngått avtale om ekteskap ;-P

    SvarSlett
  3. Har du telefonnummeret til den skjønne objektivistmisjonæren så jeg kan be henne over for en diskusjon om The Fountainhead? ;)

    SvarSlett
  4. Eg trur ikkje vi skal utsette henne for meir av denslags tankegods Snirkelsnorkel, i tilfelle eg gjer alvor av å gifte meg med henne ;-)

    SvarSlett
  5. I så fall er det mye å lære hos Howard Roark. Dette er virkelig en mann som vet å nedlegge kvinner etter Rema 1000-metoden - noen ganger er det enkleste det beste! ;)

    SvarSlett