tysdag 16. juni 2009

Respekter den offentlege diskurs

Iran står på plakaten verda over. Ikkje sidan Revolusjonen har folk i så stort antal demonstrert i det tidlegare persiske riket. President Mahmoud Ahmadenijad mistenkjast for valfusk, og medan dei geistlige prøver å summe seg, innanriksdepartmentet snublar og militæret erklærar seg sjølv nøytrale, vert dei opprørte folkemassane brutalt kua av Ahmadenijad sine menn.

På tross av forsøk på å leggje eit lokk på situasjonen, og stogge dissidentanes høve til å kommunisere med omverda, kjem det stadige rapportar om situasjonen på ulike nettstader og på Twitter. Om tala frå valet stemmer, kan det sjå ut som at den velkledde og sjarmerande Ahmadenijad faktisk er i gang med å iverksette eit kupp for å halde på makta, noko som verken det iranske folk eller verdsopinionen vil tolerere.

I ei slik stund kan det vere vanskeleg å sjå ting i eit større perspektiv, men eg ber dykk alle gjere det no. For sjølv om Ahmadenijad ikkje framstår som verdas mest sympatiske statsleiar akkurat no, og vi føler med demonstrantane i Teheran, så må vi prøve å sjå historisk på det. Tenk litt attende til då Ahmadenijad først vart valt til president, og åra som fulgte... tenk på kor fordømt lang tid det tok for oss å lære å uttale det fordømte namnet hans, for ikkje å seie å stave det. Kan vi verkeleg risikere å måtte lære oss eit nytt persisk namn?

Så høyr min bønn, undertrykte barn av Iran, vis litt omsyn til den internasjonale offentlege diskurs! La Ahmadenijad sitte! Det er vanskeleg å drive diplomati når vi ikkje klarar å uttale dei namna dykkar.

Vær så snill?

4 kommentarer:

  1. Argumentet ditt hadde holdt hvis vi faktisk hadde lært oss å stave navnet hans - eller i det minste uttale det. Men jeg for det fortsatt ikke til. Han andre virker mye greiere. Heia han andre.

    SvarSlett
  2. Eg tykkjer vi er komen langt på veg, eg. Om du heng litt etter, så tykkjer eg ikkje det er grunn nok til å gje opp!

    SvarSlett
  3. Lange persiske etternavn blir litt enklere hvis man husker på at de egentlig er to navn. Litt som norske bindestreknavn, vettu.
    Bare at perserne bruker ikke bindestrek, og forresten ikke store bokstaver i begynnelsen av navn heller. Man kan da ikke gjøre ting lette for utlendinger!
    Men altså, hvis han var en norsk skilsmisseunge, ville vår uvenn Mahmoud vært herr Ahmadi-Nejad. Mye enklere enn ahmadinejad (beklager, men jeg kan ikke få datamaskinen til å skrive både norsk og farsi på en gang)

    SvarSlett
  4. ...

    Og dette skulle gjere det lettare?!

    Hjeeeelp! :-P

    SvarSlett