fredag 3. juli 2009

Kort og brutalt

Det er dei som uroar seg over at anti-krist, Illuminati og NWO alle vil "chippe" oss. Dei fryktar at onde kreftar skal implantere små mikrobrikker i handa vår som vi skal nytte til å drive handel, og til å identifisere oss sjølve.

Personleg slit eg langt meir med chippinga av mitt bankkort.

Eg likte stripa. Stripa var fin. Den var vennleg, men ikkje for intim. Den var effektiv, men ikkje ufeilbar.

Og så kom chippen.

Det første du gjer når du skal betale er å dra stripa, av gamal vane, så ber maskina deg bruke chippen og det gjer du (litt motvillig). Du sett kortet inn. Og får beskjed om å prøve på ny. Du tar den ut, og sett den inn att. Og på ny får du beskjed om å prøve på nytt. Så, ved tredje forsøk - så får du beskjed om å bruke stripa.

Det byrjar å gå meg på nervene.

Og ikkje kom her og sei at eg skal stappe kortet inn i hølet med ein gong, utan å dra stripa først. Det er uhøfleg. Det er vulgært. Mor mi lærte meg at det var høfleg å i det minste handhelse og stryke litt, før ein stakk den inn i holet.

3 kommentarer:

  1. Heheh, kjenner meg igjen fra andre sida av kassa her! Samtlige som har chip på kortet sitt drar det først, før de får beskjed om å sette inn chipen. Har heldigvis ikke fått sånn kort enda, og jeg håper det blir lenge til! :)

    SvarSlett
  2. Hehe. Jeg synes du burde korte(!) ned innlegget faktisk, det holder med bildet, og at du starter med setningen "Det begynner å gå meg på nervene". Der har du en nydelig liten korttekst.

    SvarSlett
  3. Maren: Eg er prinsipielt i mot å fatte meg i korthet. Berre spør mine redaktørar ;-)

    Stian: Ver så snill å saboter chiplesaren i kassa di.

    SvarSlett