onsdag 31. mars 2010

Det enkle og det sublime

Det enkle er gjerne det beste; dette er noko vi gjerne høyrer ofte frå folk. Det er ikkje nødvendigvis eit uttrykk for ein asketisk tilnærming til tilværa, men eit uttrykk for at det kompliserte avogtil er... komplisert. Og det vanskelege, det er gjerne vanskeleg.

Og slik er det vel gjerne i poesiens verd òg. Ulike minimalistiske, og tidvis naivistiske (Skal eg fortelje ein vits? Ein katt med slips), trender og stilarter har dukka opp.

Mest prominent er kanskje dei japanske haikudikta, som både er enkle og djupe. Dei har ein rigid kortfatta form, som gjerne skal fange paradoks eller kompliserte idear på tre linjer. Det er kanskje ikkje rart at nokon valte å kombinere haikuen med sufismens visdom i lyrikkonkurransen vi har hatt i moskeen;

Mevlana mullah
Skirts swirling, beard twirling
The head of a pin

Andre har nytta haikuforma til å skildre meir konkrete idear, men likevel ikkje så ulikt denne sufiperla;

Mullaen danser
Svingende greiner av tre
Bustede skjegg

Den enkle sublime formen har gått att i fleire bidrag til konkurransen. Som denne enkle lille strofa;

Ikke tull'a
Elsk din Mullah!

Andre vel å fylle sine verselinjer med eit meir profant innhald;


O høystærede mullah!
Du er god som gulla!
Vil du knulla?
Hilsen Ulla.

Kven denne Ulla er, anar vi ikkje... men vi antar at det er ei geit eller ein sau. Noko det finnes meir enn nok av i dette landet. Til slutt kan vi trekkje fram eit anna av dei meir enkle dikta vi har fått inn;


mulla, mulla,
ikke tull'a
vi vet alle
hva du er full a
Etter å ha lest dette diktet ein del gonger er vi litt usikre på nøyaktig kva vi skal tolke det som. Er det eigentleg ein hylling? Burde det vore diskvalifisert kanskje?

6 kommentarer:

  1. Siden BEGGE mine bidrag er nevnt i overnevnte tekst, betyr det at jeg kan anse meg som sublim? Eller bare litt ... enkel?

    SvarSlett
  2. Vel, altså... eg hadde ikkje tenkt å seie noko. Og eg trur det er eit bra instinkt ;-)

    SvarSlett
  3. "Vi vet alle hva du er full a" bør absolutt ikke diskvalifiseres, for en mullah er selvsagt full av ånd og visdom og nåde.
    Så fremt det ikke er noe mer privat vi ikke vet om?
    Men det gjør jo mullahen bare litt menneskelig også.
    Arnfinn er både enkel og sublim, det vet alle som leser bloggens hans. Ikke alltid enkel, og slett ikke alltid sublim, men noen ganger....
    noen ganger... (intro Odd Børretzen)

    SvarSlett
  4. Jeg minner om at jeg har blitt medlem av klubber og kjøpt sko fordi min kjære mullahs kloke fatwaer sier at jeg skal. Er det andre disipler som kan måle seg med min hengivenhet?

    SvarSlett
  5. Vi stiller aldri spørsmål ved våre disiplers underkasting for våre fatwaer ;-)

    SvarSlett