måndag 5. april 2010

Kjærleikslyrikk

Når det var utlyst ein lyrikkonkurranse var eg klar over at eg nok kom til å verte rørt av alle dei intenst emosjonelle bidraga eg kom til å få. Eg visste jo at eg hadde rørt ved dykkar hjarter, og at de lengta etter å få uttrykt dette på eit vis. Som i eit av dei tidlegaste bidraga vi fekk inn;

My Mullah My star!
Why are you so far
out west from where I
must work, toil and try
to do with your blog?
My tears almost clog
my nose and my words
oh my, how it hurts
to be far from you
my Mullah, so true!


Det er klart at slikt sett sine spor hjå lesaren, eg gjer jo mitt beste for å vokte over mine tilhengjarar. Og eg skulle gjerne vore der for dei i alt dei gjer, og til ein kvar ein tid. Særleg i desse tider, når strida mot Pandamonium står på som aldri før. Og nokre dikt vel òg å fokusere på kampen vi har framfor oss, der eg alltid vil freiste å leide mine soldatar rett;

Til blogs han bærer åndelige råd
Og hellig galskap deler han med oss
Står Pandemonium imot i dåd
For han er fryktløs når han jihad slåss
I kjærligheten er han sterk og taus
Hans lengt kan ikke stilles, men han gir
Sin styrke, nærhet, varme, han er raus
Og viser andre vei, mens lengten svir
En mullahs hjerte må jo holdes rent!
Men Hello Kitty trøster hjertet som
Tross livets grums er like ømt og pent
Som da han første dagen så seg om
Og så at liv er både kamp og skøy
Må hyrdestaven hans støtt holdes høy!


Andre bidrag har valt å fokusere på dette med Hello Kitty, og den trøyst vi finn i denne Eldre Guden, denne nihilismens vortex.

Ein skal alltid heidre sin mullah,
sa brura til sin Vader.
For dei er stort sett av same ulla,
som golfjakka til ein speider.

For din mullah er ikkje farlig,
men berre ver litt forsiktig.
For den skumle medansvarlig,
hans elskede Hello Kitty.


Det skulle berre mangle at Pandamonium og Hello Kitty får sin plass blant bidraga, men til sjuande og sist handlar det om mullaen. Og mullaen sitt forhold til deg kjære lesar. Og dikta kokar ned til kjærleik. Kjærleiken mellom mulla og tilhengjar - dette nær-amorøse forholdet. Og korleis det er for tilhengjaren å ha mullaen i sitt... liv;

Høysang for Hastur
O store mullah med den mykeste sufiull
din tilstedeværelse er som et fantastisk knull
Du er for oss verdt hele din deilige vekt i gull
vi kunne aldri hatt et godt liv uten ditt daglige tull
Selv om det egentlig er resultat av at du er full
og du syns alle mennesker der ute er som godt lik null
Så hyller vi deg vår store mullah med et bakkerull
og høysang om at du må leve lenge med ditt hjerte av kull


Sjølvsagt, nokre er kanskje litt meir pinsame å lese...

If I could tell you how I feel, you could make my dreams come real
Then maybe I could be, the only one you'd see
I try and find the words, explain how much it hurts
But all I do is Fuck up, end up wishing I had shut up
I can`t be a wife, but want more than a bit part in your life
So if you have some time to spare and are looking for someone who cares
Then maybe I could be, the only one you'd see. 


Kven tykkjer du forten gå av med sigeren?

7 kommentarer:

  1. Naturlig beskjeden som jeg er, er det et par bidrag her jeg foretrekker, men ikke nevner.

    "Høysang for Hastur" bør komme høyt på lista, formfullendte sonetter likeså, og så er jo ikke guttas bidrag offentliggjort ennå. De er veldig spente!

    SvarSlett
  2. Juryen har òg nemnt Høysang for Hastur i sine vurderingar. Det er framleis ein liten bolk med bidrag som må presenterast før vi kan annonsere ein vinnar.

    Spørsmålet er om det vert før eller etter eg reiser for å møter juryen ein stad i Sentraleuropa på torsdag.

    SvarSlett
  3. Her er det viktigere med rett vinner enn at det går for fort. En Mullahs visdom må stå imot tidsåndens tidspress.

    SvarSlett
  4. Take Time, or Time takes you, som en vis mann fra Skottland sa til meg på en av mine vandringer.

    SvarSlett
  5. Eller var det en av hans vandringer?
    Hmm...

    SvarSlett