onsdag 2. februar 2011

Sjå! Hamsun!

Eg er blant dei som meiner at Knut Hamsun, denne perla i norsk litteratur, strengt tatt ikkje skreiv så bra. Det kan hende eg las han på feil tidspunkt, og at eg med tid og stunder vil lære meg å sette pris på hans forfattarskap, det er eg fullstendig open for. Fram til då, og eg skal gje han ein sjanse til, eg lovar, så held eg meg som oftast til å seie at eg ikkje er så begeistra for han som forfattar, men likte han godt som person.

Og det er då folk stirrar på meg. Meinte eg det omvendt, kanskje? Nei, forbanna pyser! Det har seg slik i dette landet at dei som er frykteleg glade i det han skreiv, har problem med å innrømme kva den karen stod for. Han kunne umogleg ha vore landssvikar, nazisympatisør og fascist. Korleis kan ein nasjonalskatt vere det? Det kan ikkje vere sant! Dei rotar rundt i skuffer og skap, på desperat jakt etter noko å gøyme det bak. Kan han ha hatt Alzheimers? Kan han ha blitt besatt av demonar? Hjernevaska av romvesen? Eit eller anna?!

Nei, beklagar folkens. Det går ikkje.

Og så har du den andre fløyen, som er overtydd om at han var nazist. Ein vassekte, jødehatande, marsjerande brølape av ein nasse. Ja, og då kan han umogleg ha skrive gode bøker! Difor er det dårleg. Har de høyrd makan på sprøyt?! Ein mann kan vel skrive godt, uavhengig av politisk ståstad? Ta dykk ein bolle, folkens!

Nei, ein må kunne skille mellom person og hans verk i eit slikt tilfelle. Utanom i Markens Grøde - for dei av dykk der ute, som trur han ikkje var fascist... kanskje de burde lese den boka på att? Noko med den sterke mann som rydder jord og tar seg kone, og alt det der? Vidunderleg. Og årsaka til eg fekk mannen i halsen i min ungdom.

Men nok om det. Trass mine problem med hans forfattarskap, så er eg jo ein ihuga bibliofil. Og nokre tilbod er for gode til å seie nei til. Som dette; la meg presentere Knut Hamsuns 'Samlede Romaner' (vel, til den dags dato), i fjorten bind, frå Gyldendal forlag år 1933. No på plass på mitt kontor, i ok stand. Til den ringe sum av 800,- norske.
Vassekte bokporno frå 1933
Og om du mot all formodning treng å kvitte deg med litteratur frå før 50-talet, så tar eg gladeleg i mot. Nesten totalt uavhengig av innhald.

16 kommentarer:

  1. Jeg skal fankern meg ta deg på ordet og rydde hyllene mine for litteratur fra før 50-tallet. Jeg trenger plassen, og har tro på at du tar deg godt av dem. Bøkene kommer med innebygget røyklukt, men er ellers renslige og fine.

    Ellers så har jeg egentlig likt det meste av det jeg har lest av Hamsun, bortsett fra Victoria som jeg syntes var dørgende kjedelig, men det har aldri sagt klikk. Aldri vært sånn at jeg har tørstet etter å lese mer Hamsun når jeg har lest ferdig en Hamsun-bok.

    Nei, skal vi først være pretensiøse her så foretrekker jeg Dostojevski!

    SvarSlett
  2. Jeg har aldri møtt en bergenser som liker Hamsun. For å være helt ærlig: Jeg mistenker at forklaringer er at Hamsun aldri bodde i Bergen. Hadde han tilbragt 3-4 år der ville nok pipen fått en annen lyd.

    SvarSlett
  3. @Hjorthen: Send i veg! Eg har eit kontor å dekorere veit du ;-)

    @Snirkelsnorkel: Om han hadde budd i Bergen, så hadde han kanskje funne noko interessant å skrive om? Kva veit eg, eg er ikkje bergensar, men osing.

    SvarSlett
  4. Jeg elsker Markens Grøde. Elsker den.

    Av samme grunn som at du hater den tror jeg. Antimodernismen, den lettbente omtalen av barnedrap (på unge med spaltet gane), rasismen mot finner, ensom mann drar ut i skauen for å bryte seg gard, og så GJØR HAN DET. Og slemme staten som han må betale for eiendomsretten sin, og slemme finnene som går rundt dørene med harer og skrot, og slemme sønnene hans som blir lokket av et liv som noe så forferdelig som HANDELSFOLK og industrimenn.

    Et ypperlig innblikk i tidens holdninger.

    Og så er det vakkert språk da.

    SvarSlett
  5. Hamsun er utrolig kjedelig. Jeg elsker bøker, men jeg har hittil aldri greid å fullføre en Hamsun-roman. Jeg begynner, jeg vil, jeg vil.. men jeg får altså IKKE til. Umulig. Dessuten er jeg litt gretten på mannen etter å ha lest hans harmdirrende avisinnlegg hvor han tar sterk og stygg avstand fra abort.

    SvarSlett
  6. Hum. Skulle gjerne løpt avgårde med hele samlinga, men det kunne knapt vært dårligere timing. Penger, plass og postpakke er nøkkelord her.

    Hamsun er koselig, da. Godt språk, i motsetning til en del av pulpen som kommer ut i dag; og så beskrev han gjerne samfunn som bør få mange melankolske bjeller til å ringe. Eller noe, lizm, ik sant.?

    SvarSlett
  7. Jeg kan vanskelig se annet enn at en som liker Hamsun som person enten må være dum eller drittsekk. Du virker absolutt ikke dum, så... Vel, jeg overlater konklusjonen til andre.

    SvarSlett
  8. @Hastur: Med fare for å huske helt feil. "Helten" i Markens Grøde er da en tulling som, rett nok er flink på jordet, men som får en kone på døren som ingen andre vil ha? Ser ikke helt den store fascismen i det, men mullahen opplyser meg gjerne?

    @Oda: Spot on

    @Snirkel: Enhver person, forfatter eller ei, har da godt av et opphold i Bergen :)

    @Hjorthen: Victoria er da strålende? Et selvdestruktiv følelsesmenneske av en anti-helt, noe som er typisk for tidlig Hamsun. Og så er det vanskelig å ikke sette pris på en historie om tapt kjærlighet. Selv har jeg større problemer med å sette pris på Pan.

    SvarSlett
  9. @Oda: Det der er vel alle gode argument for at mullaen burde like han, eigentleg?

    @Antidamen: Vel, god litteratur treng ikkje å vere så frykteleg spanande. Men litt kan det no vere :-P

    @Varg: For all del, det norske språk held på å verte uttrydda, og alt er betre enn det liksomspråket som dukker opp i norsk litteratur i dag. Fjorårets "Edderkoppen" var soleis ei perle.

    @Thomas: Anklagar du mullaen for å vere drittsekk? Bli med i klubben. Mullaen er ein vennlegsinna drittsekk ;-)

    @Straume: Å vere tulling har aldri vore til hindring i fascismen. Hovudpoenget er at herremannen i Markens Grøde er ein sterk mann, som erobrar naturen.

    SvarSlett
  10. Jojo. Jeg trodde fascisme handlet om en korporativ stat, med en sterk leder, innblandet med en god dæsj fremmedhat, vold og pene marsjer.

    Viser til Odas finfine oppsummering av hva Markens Grøde omhandler og sliter med å finne linke til Brune-Knut.

    SvarSlett
  11. Gi opp Straume, Markens Grøde befant seg på Adolfs nattbord, ved siden av flasken med spenol og pakken med kleenex...

    SvarSlett
  12. Slutter meg til Hjorten som treng pause mellom Hamsund-bøkene. Hamsund har absolutt sine øyeblikk, men det er vanskeleg å bli hekta.

    For mi eiga del trur eg det har mykje med dei riv ruskande irrasjonelle hovudpersonane hans å gjere. Joda, det kan være interessant nok det, men eg har mine grenser og Hansund er farleg nær.

    Har uansett tenkt å gi Markens Grøde òg ein sjanse. Med tid og stunder.

    SvarSlett
  13. Antidamen: Da foreslår jeg at du holder deg til Wassmo, Dan Brown, Coelho og tilsvarende politisk korrekte litterære undermålere som aldri vil få noen nobelpris.

    Dere andre: Jeg tror jeg vil gjøre Ingvar Ambjørnsens ord til mine her: Hamsun er best.

    Som språkkunstner er han uovertruffen. Det er ikke tilfeldig at så godt som alle leseverdige forfattere oppgir ham som en viktig inspirasjon.

    Ja, mange av hovedpersonene hans - i det minste i første halvdel av forfatterskapet - er tilsynelatende "spenna sprø", eller i det minste drevet av innfall. Men samtidig så fordømt lette å kjenne seg igjen i.

    SvarSlett
  14. John Færseth: Det er der det går litt galt for meg. Situasjonane kan ein kjenne seg igjen i og tildels kjennslene. Men så tar desse folka kjennsler og handlingar så langt ut i det ekstreme at det blir småteit. I alle fall for meg.

    "Skyte seg sjølv i foten"-episoden er her ein av dei betre.

    SvarSlett
  15. @Straume: Det er meir til fascismen enn det, særleg innan den norske fascismen som sverma for den norske bondens kraft. Er ein grunn til at ideologien vart representert av Bondepartiet.

    @Anonym11:48: For eit vakkert, vakkert bilete... er det nokon som har malt dette? Det burde det vere.

    @John og Bad Mynock: Eg har som sagt planar om å gje han ein ny sjanse. Ein dag. Kanskje når eg er enno eldre, og enno meir bitter og sur.

    SvarSlett
  16. Skitt, jeg skulle jo sende deg bøker!

    SvarSlett