torsdag 28. april 2011

Meny på anbud

Du har tilbod, og så har du tilbod. Nokre tilbod er nesten for gode til å seie nei til for mange. Til dømes er "alt du kan ete for kr x,-" noko veldig mange fell for, før dei fell over ende av si eiga vekt. Vi elskar jo å fråtse i vår kultur når vi først skal skeie ut. Men kva om vi berre betalte det vi følte maten var verdt? Kva om maten kom i begrensa opplag, og vi var nøydd å by på den, som på ein auksjon? Eg trur eg nett har funne ein slik restaurant;
Ikkje verst, kva? Bod runda på lunsjen på denne restauranten byrjar altså på kr 69,- og går då truleg så høgt som den mest svoltne av dagens gjestar er villig til å betale for å mette seg sjølv. Kinamat er vanlegvis ikkje luksusmat, så vi må berre anta at porsjonane er solide.

Kva ville du bydd på steikt ris? På litt kylling i sursøt saus?

For ein så horribel orddelingsfeil... det kan umogleg finne stad.

4 kommentarer:

  1. Denne gangen har du misforstått totalt, O mest vise. Det som menes er selvsagt at restauranten tilbyr lunsj til bud - sykkelbud, avisbud og andre som er på arbeid midt på dagen og som trenger en pause og en matbit for en rimelig penge. Disse trenger ikke betale mer enn kr. 69 for en god og mettende lunsj, noe som må sies å være en sympatisk pris. Vi andre må derimot betale full pris.

    SvarSlett
  2. Utropet er jo også latterlig lavt. Bere se på hva prisen for gølvhandla fremtidig bolledeiggrunnlag er i chicago: http://www.wolframalpha.com/input/?i=wheat+futures. Har ikke mye tro på forretningssansen til auksjonarius her...

    SvarSlett
  3. Så klart, eg kan ta feil. Men korleis skal dei ulike budgutane identifisere seg sjølv for å få denne rabatten?

    Auksjonarius er openbart ikkje profesjonell...

    SvarSlett