onsdag 27. juli 2011

Å gjere sin del

Det er krise i nasjonen, og medan sorga brer seg, så er det òg dei som kastar seg rundt og legg seg i skyttargravene. Skuldkjensle over at dei har sagt dei same tingene som vår wannabetempelriddar gjer dei ivrige etter å kaste merksemda mot andre ting. Det må vere noko anna enn det openbare som har drive han. Boris Johnson vil til dømes helst at det handlar om undertrykt seksualitet.

Han om det.

Resten av oss må heller tenkje på kva vi skal gjere med dette. Korleis skal vi reagere framover? Nokon vil vere gode mot andre, medan andre vil plukke frå kvarandre manifestet. Beggje er gode løysingar, og eg støtter beggje. Andre vil konfrontere dei stygge ideane vi såg satt ut i live i går der ein finn dei. Det kan eg like. Vi skinn eit lys inn i mørkret når vi analyserar denne fjompen sitt såkalla manifest, og det gjer vi òg når vi tar hans likesinna på alvor. Møt deira påstandar med fakta, og deira hat med menneskelegheit. Det er mitt bod til dykk akkurat no.

Er du klar til å gjere din del, kva no enn det vert til?



I forbiparten kan eg nemne at eg har blitt intervjua eit par gonger dei siste gonger, om krisehandtering og sorgprosess på Twitter og Facebook, og det er ein del som har etterlyst å få sjå/høyre. Dei kan alltids snuble seg innom her, og hoppe 38 minutt fram i sendinga.

Eg er eigentleg frykteleg trøytt, så det er ikkje så mykje meir eg orker å seie akkurat no. Om de ikkje har lest innlegga til Øyvind Strømmen og Bjørn Stærk dei siste dagane, så gjer det!

Frimurar, tempelriddar, terrorist

For fleire år sidan kom eg med ein påstand om at myta om Tempelriddarordenen er sterkare i dag, enn Tempelriddarordenen nokon gong var. Ikkje alle var einige i det, men ingen kan tvile ved den makta historia om denne religiøse krigarbrorskapen - bankmenn, landeigarar og korstogas elitesoldatar. Det er ikkje rart at dette er  eit bilete som fengar folk. Inkludert Anders Behring Breivik (ABB), mannen som stod bak bomba og massakren på fredag.

ABB var frimurar, eit faktum han ikkje la skjul på, og som den offentlege matrikkelen syner oss. Dette er noko eit par folk har gripe fatt i til no, og som konspirasjonsteoretikarar nok vil kose seg med ein del framover, nokon har allereie komen godt i gang. Den Norske Frimurarordenen, som er ein særs kristen organisasjon, tok på laurdag klar avstand frå ABB sine gjerningar, og effektuerte ein ekskludering med umiddelbar verknad. Dette er ikkje særleg uventa, ikkje berre er det formålsteneleg for alle å distansere seg frå denne karen, men hans ideologiske ståstad og gjerningar står i sterk kontrast til det frimurarordenen står for. Frimurarordenen, forutan å vere ein kristen guteklubb, hundsa og baksnakka, har mål om å betre enkeltmedlemmane som menneske, og å bidra positivt til verda rundt seg. Dei er tufta på ein inkluderande kristen filosofi, og har eit sterkt fokus på nestekjærleik. Ein finn nok av døme av at dette ikkje akkurat gjeld i praksis for enkeltmedlemmar, men det var dette med liv og lære då.

Det dei faktisk delar med ABB er svermeriet for Tempelriddarmystikk. For ein som likar å dykke ned i kulturhistorie med iver, er det vanskeleg å innrømme at eit konkret svar på korleis frimurariet oppstod er vanskeleg å finne. Ein har eit par leietråder her og der, og nokre ting ein kan seie med litt vissheit, men det er rom for nok tvil til at myter vert spunne. Og sjølv om ein gjerne trur at desse mytene først og fremst vert spunnen utanfor det løyndomsfulle brorskapet, så er det innanfor ordenen det verkeleg kreative arbeidet skjer. Som eg har sagt ved tidlegare høve, og med all verdas respekt; Spekulativt frimurari, førar til spekulative frimurarar. Og den mest vanlege spekulasjonen, ein av grunnpilarane til frimurarordenen er at dei på eit vis har arva sin filosofi og rituelle praksis ikkje berre frå vandrande murarlærlingar, men frå Tempelriddarordenen som måtte gå i skjul. York-rituset lev dette heilt ut i symbolbruk, ritual og titulering av gradane, og ein finn det òg i det langt meir kjende skotske rituset.. Salomons tempel, som står sentralt i ritual og filosofi i Frimurarordenen, var sjølvsagt hovudsete for Tempelriddarordenen i den tid korsfararane framleis hadde kontrollen over Jerusalem.

Det eksisterar ein Tempelriddarorden i Skandinavia i dag, men denne har ikkje ABB noko omgang med, og han kjenner kanskje ikkje til den i det heile tatt. Tempelriddarordenen, er ein kristen avhaldslosje, dedikert til mykje det same arbeidet som Frimurarordenen, og som mange stadar delar lokal med dei. Denne Tempelriddarordenen er ei avgreining av IOGT, International Order of Good Templars, ein kristen avhaldsorganisasjon som er involvert i ulikt veldedigheitsarbeid. Her kan menn, kvinner og barn alle vere medlem, og det fungerar litt som lettversjonen av eit ordensforbund, og det er herifrå Tempelriddarordenen kan rekruttere (samt no Tempelbyggjarordenen som er det "nyleg" stifta kvinnelege motstykket). Ein bror i Tempelriddarordenen sverger total avhald frå alkohol, og skal ikkje ha omgang med rusmiddel, og dette forklarar kanskje kvifor dei ikkje er like kjendt som frimurarordenen. Det paradoksale er at i motsetnad til Frimurarordenen, så hevdar ikkje Tempelriddarordenen å ha historiske band til dei originale Tempelriddarane, tvertimot kan ein kvar meister gje deg ei ganske så prosaisk forklaring på korleis brorskapen oppstod. Derimot står ideala til Tempelriddarane sterkt her, og det er den åndelege arva dei ønskjer å handheve.

Men så kvar det ABB sysslar med? Kvar er det han får desse rare ideane sine i frå, då? Han hevdar å ha vore med og stifta ein ny Tempelriddarorden, PCCTS Templar Knights. Javel? Kven er det? Det er iallefall ikkje desse, som vart skipa på spøk for å demonstrere kor lett det var å lure folk med konspirasjonsteoriar. Utover det har ikkje denne riddarordenen noko tilstadevering på nettet eller ein annan stad - eksisterar den berre i hovudet på ABB?

Om ein les gjennom hans berømmelege manifest er det mykje rart som tydlegvis berre eksisterar i hovudet hans, men det er òg ein del tankegods han delar med andre. Og forutan mykje politisk grums, gjeld dette ideen om den kristne superkrigaren - tempelriddaren. Ein totalt misforstått idè om du spør min ven Bjørn Are Davidsen, eller ei anstendig historiebok. Om ein skal tru på mytologien rundt han, så er denne tempelriddaren ein dedikert korsfarar og supersoldat, med ein utprega mystisk og religiøs, okkult om du vil, krigar. Han var kristendommens forsvarar, som med presisjon dreiv muslimane vekk frå det heilage land med sverd i hand, gjerne med kommandotaktikkar og kløkt attåt sverdet. Dette biletet stemmer diverre ikkje utanfor litteratur, film og spel, i røynda var Tempelriddarane ein munkeorden, som sverga å beskytte pilgrimane. Deira formål var ikkje å erobre det heilage landet, men å vegen til det, med andre ord. Og då det vart naudsynt å atterobre området deltok dei sjølvsagt, med både hell og uhell i strid. Graden av iver etter å erobre områder styrt av muslimar varierte etter leiarskapet, og det herskar ein smule strid om i kor stor grad dei var styrt av pragmatisme og fanatisme. Låg dei i krig med muslimane av religiøse årsaker, eller politisk-økonomiske? Svaret på det trur eg vil seie er ein lett blanding. Det er ikkje noko tvil om at verdsleg makt var viktig for ein orden, og dei vart ein viktig maktfaktor i Europa fram til dei vart bannlyst.

Det vi sitt att med er nok ein skivebom frå terroristen, ikkje tempelriddaren, ABB. På alle tenkjelege vis har han misforstått og forrådt ideala til organisasjonane han hevder å emulere og representere, anten det no er Tempelriddarane eller frimurarane. I sitt manifest skildrar han seg sjølv, og dei som skal følgje han, som riddarar, dommar, jury og bøddel, og eit innviingsritual som han har skrive om frå innviingsritualet til Frimurarordenens første grad. Dette er eit innviingsritual han sjølv har deltatt på, og den eden han sverga der, har han forrådt med sine gjerninger.

Det kan vere eit interessant prosjekt å sjå vidare og nøyare på kva han faktisk skriv og hevdar om den mytologisk-historiske Tempelriddarordenen, og korleis dette er relatert til hans påståtte tempelriddarorganisasjon. Korvidt denne eksisterar er eit opent spørsmål. Ein har ingen annan indikasjon på at den gjer det, utover hans omtale av den. På den andre sida hadde vi heller ingen annan indikasjon på at ABB var ein alvorleg trugsel, før det var så altfor seint. Så kunnskapen vil komme godt med. Eg tenkjer difor å sette meg ned med dette etterkvart. Slik for å vise at ABB ikkje var ein frimurar, ikkje var ein tempelriddar, men at han var ein terrorist som pakka seg inn i historie og mytologi for å styrke bilete av seg sjølv som ein helt.

Så legg att kommentarar, innspel og tankar, dei er hjarteleg velkomne i prosessen vidare.

laurdag 23. juli 2011

Der vi lot hatet gro

Vi har fått høyre det ustoggeleg dei siste åra - om korleis Islam er ein hatets religion, at muslimar og islamistar kjem for å ta oss, drepe oss, sprenge oss. At vi nærar terroren ved vårt bryst ved å vere dumsnille og la folk dyrke sin religion i vårt land, ved å føre dialog med slemmingar og la menn som Krekar leve hjå oss. Dette har vi fått høyre gong på gong, tidvis av rabiate menn, og tidvis av tilsynelatande rasjonelle og beleste menneske. Så mange gonger har vi høyrd dette, at dei fleste sin spontane reaksjon på dei tragiske hendingane i Oslo og Utøya i går var å rette sin aggresjon og frustrasjon i retning av muslimar. For det var jo klart at det var dei som stod bak! Det er jo dei som gjer slikt! Nokon ville jage dei ut, særleg mulla Krekar, andre vil slå ring rundt dei, og forsvare dei mot åtak for noko dei var uskuldege i.

Men det er dei av oss dette ikkje stemte heilt for. Som har sett hatet gro ein heilt annan stad. Vår bakgård er full av dette ugraset. For dei får sin næring av dei same stemmene som har fortald oss korleis vi skal frykte "den andre", om korleis kvar ein muslim er ein potensiell trugsel, ein tilhengjar av ein hatets ideologi med sin hijab og framande bøker. Det er i dette miljøet gjerningsmannen har fått springe rundt med sine likesinna, og som ein kan sjå av hans aktivitet på Document.no så virker han ikkje særleg radikal i forhold til dei andre brølungane her.

Gjerningsmannen, Document.no og andre har vore veldig glade i å gje islam og muslimar kollektiv skuld for det enkelte gærne islamistar har gjort. Vi vil halde oss for gode for å halde dei som delar gjerningsmannens meiningar skulda for hans gjerningar, men vit at retorikken, språkbruken, er ikkje fjerna frå det heile. Det er ikkje snakk om skuld, men ei stemning som har fått lov til å herske, eit hat som har fått lov å vekse i ord og sinn, og så i gjerning. For dei av oss som har følgd med, er det ikkje overraskande at slik vald kan komme av dette.

Og vi ber omstendig om at vi brukar denne tragedia til lærdom, og ikkje til å klandre. Kan vi ikkje alle tenkje på kva vi tolererar av språkbruk og hatske ytringar? Kan ikkje folk tenkje seg pittelitt om før dei neste gong raljerar mot muslimar og innvandrerar? Kan ikkje alle dei som i går brukte sin energi på å spy ut eder og galle mot muslimar beklage dette, om enn berre for å rydde litt i sin eigen bakgård? Kan dei som har vanka i dei same nettverka som gjerningsmannen, tenkje seg om to gonger neste gong, før dei ytrar seg om dei slemme muselmennene?

Eg er ikkje berre sint, eg er lei meg. Og eg er lei av at hatet gror her hjå oss. Og eg vil ikkje akseptere det meir.

tysdag 12. juli 2011

Kongen i gult - ein song

Kjenner du hans løyndom? Veit du kva som skjuler bak maska? Hedonistorkesteret har nok ein gong briljert i si markering av mulladagen med ein ny song om dykkar åndelege rettleiar.

Kongen i gult er ein song tydleg inspirert av dei åndelege røttene til vårt folk her i nord, som attspeglar dei den spiritualitet vi deler på tvers av kulturelle og religiøse skiller. Ein urspiritualitet som komponisten har funne gjennom sitt studier av mine audmjuke fatwaer i denne bloggen. Her følgjer sang og tekst;



 Kongen i gult by Hedonistorkesteret

(Tekst og melodi: Café Grössenwahns Sublime Hedonistorkester, 11. juli 2011)


Eg segla til Bjørgvins strand
- Under dei sju fjell
Der møtte eg ein herremann
- Ïa Ïa! Hastur Fthaghn!
Om mykje og mangt han tala så underleg
Men han synte meg den rette veg
Han tala til eg vart nesten stum
Han tala om Pandamonium
Med sitt store arbeid jobba han flittig
Han kalla på sin gud Hello Kitty
Og no når eg står her i Bjørgvin by
Kallar eg på han til morgongry
Om hans lære for mange ligg skjult
Er han framleis kongen i gult
Hastur skal herska vårt land
Og alle skal hylla hans namn
Ïa Ïa! Hastur Fthaghn!
Ïa Ïa! Hastur Fthaghn!


Eg vil anbefale dykk å laste ned songen, og ha den på dykkar MP3 spelar. Og send den gjerne vidare til vener og familie som treng å høyre desse inspirerande strofene. Nok ein gong går vår takk til Hedonistorkesteret for å ha fylt vårt sjel med glede og Guds lys.

fredag 8. juli 2011

Om Donald kan så...

I går var eg heller forundra over eit manneblad med Donaldtema, Donaldmagasinet, då det heile stridde i mot deg no innser var ein gamalmodig og tidvis bakstreversk logikk. Det er klart at Donald må ha sitt eiga manneblad, korleis skal vi elles styrke kjønsrollene som har blitt så fæsleg sveikka dei siste åra? Og om Donald har sitt eiga manneblad, skulle det vel vere opent for oss andre moderne førebilete òg? Det har iallefall den unge lovande multikunstnaren Vidar Mæland tenkt på då han sendte meg dette utkastet.
Dette er bladet for ekte moderne menn, og byr på stoff for intellekt og ånd. Eg stiller meg sjølvsagt heilhjarta bak dette, og sitt no berre og ventar på finansiering slik at vi kan gje det ut i løpet av året. Det er berre å sende pengane direkte til moskeen.

torsdag 7. juli 2011

Donald-kvafornoko?!

Nokon er nøydd til å forklare meg dette. Elles kjem ikkje eg til å få sove på ei stund. Eg vil helst unngå å kjøpe dette for å finne ut kva i huleste dette er meint å vere.
Kva har besatt nokon for å utgje Donaldmagasinet? Eit kulørt og middelmådig manneblad krydra med teikningar av Disneyfigurar! Kven er målgruppa? Ifølgje Egmont er det barn og unge... barn og unge som er interessert i eit magasin med spesialtema pengar, og overskrifter som "Penger er sexy. Damer som velter seg i andres pengebinger".

Veldig usikker på kva eg skal tru om at nokon har gjett ut dette. Og at det er det andre nummeret...

onsdag 6. juli 2011

Eit reisebrev om jødar

På mine reiser rundtomkring i verda, tenkjer eg ofte på dei ulike folka eg treff, og ikkje treff der ute. Vi er ein svær familie på denne planeten, og det er viktig å kjenne sine brødre og systre, tenkjer eg. Jødane får ofte mykje pes i desse dagar, og antisemttiske straumingar båe i Noreg og resten av Europa er eit aukande problem. Dette trass at ein har prøvd å klare opp i nokre av dei misforståingane om ZOG - the Zionist Occupation Government, den populære konspirasjonsteorien på den hakkande gale høgresida - i fargerike barnebøker.
Om du frykter at ditt barn skal bli antisemitt, og bli livredd for jødiske skuggeregjeringer, så er dette boka for deg, tenkjer eg.

Historisk sett samla jødane seg i ghettoar i bykjerna. Ein får inntrykk av at desse ghettoane var store greier, full av jødar, men stemmer dette? Eit blikk på gatebiletet i Brighton tyder på at det ikkje gjer det.
Seriøst... det var ikkje store gata den der jødegata der. Vi antar at dette er den vidkjende jødiske ghettoen i Brighton, og det er snakk om ei bakgate. Ikkje rart at dei flytta til midtausten når dei budde så trangt. Israel virker litt meir romsleg. Iallefall når dei fekk kasta ut alle dei som budde der frå før. Eg veit ikkje om dei hadde sluppe unna med det i Brighton, når eg tenkjer etter. Men eg digresserar.

Poenget er at vi alle har meir å lære om jødane i Europa. Sjølv aldrande skinheads som sekretæren til Lord Bassington-Bassington.
Lesing er kanskje ikkje den aktiviteten ein oftast assosierar med snauskallar, men det er faktisk den aktiviteten dei fleste av dei har felles i mi erfaring. Det er kanskje eit godt døme til etterfølgjing? Særleg når det kjem til å lære om jødisk historie, for det er berre så langt du kjem med JewTube.

Dette innlegget er basert på heilt verkelege hendingar, og manglande inspirasjon til kva desse eigentleg ganske flotte bileta skulle nyttast til.

tysdag 5. juli 2011

Eit reisebrev om Pandamonium

Kampen mot Pandabamsane sitt komande terrorvelde, Pandamonium, er ustoggeleg. Dette er noko eg har tenkt på medan eg vandrar rundt i gatene i London, der teikn på strida er enno meir tydlege enn i trygge Noreg Vi gjev oss aldri, og vi skal vinne eller døy i kampen. Tidvis ser det heile mørkt ut, Pandamoniums tak på vår kultur og medmenneske er nesten umogleg å bryte. Stadig ser vi døme på at menneske frivillig underkastar seg dette mentale tyranniet, utan eigentleg å forstå kva dei gjer seg i kast med. Dei er søte, seier er dei, vi vil vere som dei! Nei, det vil de ikkje, kven vil vel leve på bambusskot og leve eit liv utan sex, fullstendig avhengig av slavar for å vidareføre sine genar? Tenk på det neste gong du vurderar å ta på deg eit slikt jævleg klesplagg - å vere ein panda, er å seie nei til sex!

College derimot, er heftige mengder med sex, det har eg sett på film!

Kina har alltid vore eit kjernespørsmål i strida mot Pandamonium. Det er klart at i den grad Kina har gjort Pandamonium si sak til si eiga, vert òg Kina si sak til Pandamonium si sak. Det er ikkje utan grunn at ein ofte lar Pandaen representere Kina i biletlege framstillingar. Som denne typiske reklameplakaten frå The Economist, der Kina og Pandamonium vert sidestilt som vennlege konsept; som ein vennleg alliert!
Dette er jo sjølvsagt skandaløst, men eg merker ein vind av endring. Eg vonar og trur at fleire og fleire får auga opp for kva Kina eigentleg er, og kva slags kreftar dei er alliert med! Ein annan reklameplakat frå The Economist er tydleg på dette.
Det kan virke som om The Economist har eit ambivalent forhold til desse bambusetande monstra, og deira kinesiske lakeiar, men i det minste er dei på gli og innser at dei kan utgjere ein trugsel mot vår sivilisasjon. Om dette held fram ser eg fram til at The Economist kan bli eit motstandsblad!

Inntil då! Fatt mot, kameratar! Og kjemp tappert!

måndag 4. juli 2011

Eit lite eventyr

Mullaen har, som de sikkert har forstått, vore ute og reist, og no sitt vi her og ventar på at reisebreva vi har sendt til moskeen skal nå fram. Så publiserar vi dei etterkvart som dei kjem. Det er dei som gjerne spør seg kva ein mulla gjer når han er ute og reiser - forkynner han? Ja, det hender, men denne mullaen er òg folklorist, og folkloristar samler inn historier, segn og eventyr av mangt slag. Som dei vakne har fått med seg, så er det gjerne slik at dei gode gamle forteljingane kjem i fleire variantar, og vi folkloristar vi sett pris på å samle inn så mange som mogleg. Litt som å samle frimerke, somarfugler og hybelkaninar. Her samanliknar vi i hytt og pine, ser likskap og ulikskap, og analyserar for harde livet. Det er livet som folklorist. Og som folklorist må eg seie at eg det er godt å sjå slike reine, uforfalska versjonar av norske folkeeventyr som dette:



Og så er det berre å folde hendene og be om at reisebreva når fram snart. Mullaen er attende frå eventyr!