Om du er som mullaen så har du opplev at den norske verdsveven er beleira av folk med den heller difuse diagnosen ME. Dei har så mykje smerter, og så lite energi. Dei orker ikkje å jobbe, dei orker ikkje å lage mat, dei orker knapt å slepe rumpa si mellom sofaen og senga. Det vert hevda at alt dei orker er å sitte dagen lang på Twitter og Facebook og jamre over kor lite dei orker, og skrive eviglange blogginnlegg om alt dei ikkje får gjort. Men dette stemmer ikkje, for dei masar jo faen meg om alt anna, heile jævla dagen. Politikk! Kunst! Litteratur! Miiiiljøøøø, neglelakk og dyrevern! Og verst av alt interiør og cupcakes! For svarte svingande! EG VERT GAL! Hysj folkens, eg prøver å jobbe!
Dette er eit samfunnsproblem, for vi må faktisk lide oss gjennom all den teksten dei produserar. Lediggang er rota til alt vondt seier dei, og det er snickers og twist. ME er rota til alt vondt.
Så då vart eg glad då Maria Gjerpe, frå
Marias Metode, meldte meg om eit nytt prosjekt ho har stabla på beina for å finansiere vidare forsking på ME på Haukeland sjukehus. Eg overlet
til henne til å fortelje om detaljane sjølv. Ho er ein av få som har vore heldige å få testa Rituximab. Ein medisin som ser ut til å hjelpe mange med ME-diagnosen. Vore tapre myndigheiter derimot frykter konsekvensane av å sparke latsabbane ut av sofaen sin, og har ikkje ville finansiert eit vidare studie med dei naudsynte 7 millionane. Småpengar i det store og det heile. Det tyder at det er kampanjetid, og at tafatte opposisjonspolitikarar kan late som om dei bryr seg meir no enn når dei sitt og stemmer over statsbudsjettet.
Heldigvis er denne kampanja ikkje avhengig av det ME-ramma Stortinget, kampanje vil at du, og meg, skal bidra. Via
ei Crowdfundingside kan du bidra til å gjere prosjektet til ein realitet. 7 millionar treng dei, for å teste ut Rituximab (prøv å sei det kjapt ti gonger etter kvarandre!) på 140 latsabbar. Hittil har dei samla inn nok pengar til fem sytalause drog. Det er ei god byrjing. Men det er kun ei byrjing - på 90 dagar er målet å få ein haug av desse snyltarane ut i aktivitet att. Ikkje fordi at vi treng meir arbeidskraft i dette landet, men fordi min Twitterfeed drukner i deira engasjement.
Om vi berre klarar å tynne ut rekkjene på Facebook og Twitter med ein liten brøkdel, så har vi gjort eit stort framsteg.
Så ikkje ver feig,
bidra! Gjer det for latsabbane, gjer det for mullaen, gjer det for NASJONEN!