tysdag 25. mars 2014

Sol, penis og panda

Kan det verkeleg vere? Har våren komen til vestlandet? På laurdag kom vinteren attende for fullt, med snø og faenskap. Ein kunne tru vi var fanga i eit helvete, ein eivig fimbulvinter... men så kom måndag... og sola. Den deilige sola som lyste opp heile himmelkvelvinga så snart tåka hadde letta på morgonkvisten. Kan vinteren vere over? Er våren her? Er fortryllinga brudt? Er den kvite heksa død? Ja... ho vart kasta ut av Paradise Hotel i førre veke, og hennar namn var Siri! Meir om det ein annan gong. Det viktige er at det forklarar kvar sola kom ifrå.

Solhungrige bergensarar kravler ut av holene sine for å leggje seg til tørk på benker og asfalt. Det er eit vakkert syn når naturen vaknar til liv att. Fauna ein nesten hadde gløymd dukker opp, og sola inspirerar til draumar om is. Ven, ven is... eller pen is som bokmålsfolket kallar det. Is er jo bra, eg likar is. Eg minnast framleis då eg reiste til London på isjakt. Det var isen sin det. Og no har altså svenskane endeleg klart å hoste opp ein is som kan konkurrere med denne godbiten. Ein saftig godbit som eg gler meg til å leggje leppene mine rundt.
Eller kva? Får ikkje de berre lyst til å ta denne pene isen og suge inn i munnen, og kjenne den smelte ned i halsen. Eg mistenkjer den er litt salt.

Fyttigrisen. Når eg får denne i munnen, då er endeleg somaren her.

Tipset om isen kom til meg via ein forfattar som nyleg gav ut ei bok om konspirasjonsteoriar. Og som eg vanlegvis vil oppfatte som ein grepa kar. Heilt til han i dag vitja kontora til Radical Sector, den største høgreekstreme organsiasjonen i konfliktfylte Ukraina i dag. Berre sjå på dette biletet av han i lag med det eg antek er dørvakta for kontora deira i Kiev!
Kva faen slags svineri er dette? Svikerjævel! Der står han altså med ein vassekte agent for Pandamonium og tøffer seg!
Det ser tilogmed ut som om dei kjem god overeins, og at min såkalla ven sympatiserar med svinet. Og det er jo ikkje tilfeldig at dette finn stad eit steinkast unna inngangsdør til ein av dei meir berykta høgreekstreme organisasjonane i Ukraina. Alle veit at Pandamonium står bak all høgreekstremisme. Slemme er dei. Teite.

Heldigvis fann eg og bilete som tyder på at min ven tok til vet.
Han rapporterar at han høyrde mullaens vyrde stemme i hovudet og såg raudt. Noko som hender oftare enn ein skal tru, men vanlegvis etter nokre glas absinth.
Han sigra over den usle pandaen, og etterlot han på gata før han sneik seg inn på kontoret til Radical Sector.

Og eg kan nok ein gong nyte sola, og drøyme om å sluke ein pen is og sjå på Paradise Hotel.

torsdag 20. mars 2014

Nokon har lagt eit egg eller to

Og nei, eg snakkar ikkje om Elisabeth Norheim sitt utspel på Trygdekontoret på onsdag, der ho presterte å blemere seg sjølv med å seie kva ho meinte om jødar. Alle snakkar om det, så eg vil ikkje seie så altfor mykje... eg er opptatt med å gravleggje andletet mitt i handflata. Facepalm som ungdommen kallar det. Høna har klukka, og ho la eit egg med eit hyl, men nei, det er heilt andre egg eg vil snakke om i dag. Egg som smakar godt, egg som kan klekkast. Du veit. Egg. Namme-egg, ikkje jødeegg eller Norheimegg.

Mullaen har vore ute og reist (og han burde sikkert ha skrive reisereportasje, men det er intet nytt å melde frå Karmøy der han var sist), og det vart litt lenge for ein del. Så lenge at nokon valte å leggje egg i posthylla hans. Det er jo ikkje så uvanleg for mullaen å motta gåver, og vi er som oftast audmjuke og skryt av gåvesendaren både her og der - sjølv om eg ikkje har hatt tid til å gjere det så mykje her i dette lille nettidsskriftet i det siste. Vel, uansett var det altså tre små egg, klar til å klekke i posthylla. Lyst til å sjå?

Her er eit!
Slik burde strengt tatt alle egg sjå ut.

Eg skrella av det ytterste skallet og fann eggekvita, og den var god... og den var både mørk og kvit skal du vete.
Dette er kanskje det kulaste egget eg nokonsinne har sett. Det var genialt!

Einaste problemet var at eg tok ein jafs, og så viste det seg at plomma var hard!
Men den hadde i det minste ein kledeleg farge. Eg er vant til gul, men eg kan verkeleg leve med dette. Eg tykkjer fleire høner burde satse på rosa plomme!

Hadde den berre ikkje vore så hard, så hadde det jo vore perfekt. Måtte knekke opp plomma med rå maskulin muskelmakt, og då synte det seg at egget faktisk var befrukta og at det faktisk hadde byrja å danne seg ein eller annan livsform der. Eg satt den like så godt på fingeren.
Så alt i alt så var det eit ganske bra egg. Eg er berre usikker på kvar det faktisk kjem ifrå... det var vanskeleg å seie kven som faktisk hadde verpa dette egget i posthylla mi. Eg mistenkjer at dette kan vere eit katolsk egg, lagt i forkant av påskefeiringa av vår papistiske påskehare. Det er jo som kjend den einaste haren som faktisk legg egg. Klukker gjer han og ein del.

torsdag 6. mars 2014

Menn frigjer kvinna i Vardø 8. mars

Så var vi der att då, det kjem på kjerringa som jula dette, det virker nesten som om det er den internasjonale kvinnedagen kvart år på 8. mars. Tenkje seg til! Det vert eigentleg litt mykje, men det er ikkje så mykje å gjere med det. Det er berre å gjere si 8. mars-plikt, jenter må ut og marsjere, og nett som på julaften må mullaen vere nisse på kvelden. Denne gongen ramlar mullaen ned pipa i Vardø, invitert til Hotell Vardø av Vardø Museum (som er ein del av Varanger Museum) for å prate litt om korleis menn frigjorde kvinner. Eller som andre vil forklare det, om korleis menn nytta hysteridiagnosen og korleis kvinner fekk sin beste ven, vibratoren.

Som alltid vil foredraget vere sømmeleg illustrert, og med innslag av pantomime.

Er nokon av lesarane her i Vardø-området? Må de alle fly opp for å få dette med dykk? I såfall, god tur. Dette vert moro.

Her er litt ekstra kvinnedagsmotivasjon.


Og heilt alvorleg folkens, om de skulle vere noko tvil om korvidt vi treng ein kvinnedag for å minne oss på slikt, så held det vel at ein tenkjer gjennom kvifor dei måtte stenge kommentarfeltet på den videoen. Skjerp dykk folkens.